Cash is in the air

NFC-teknologi

Arne Krokans inngang til oppgaven

Penger er et begrep som er blitt uunngåelig i dagens samfunn, og vi foretar oss fint lite som ikke innebærer fysisk bruk av dette begrepet. Alt vi foretar oss i denne moderne, som mange vil kalle det, tilværelsen baserer seg på bruk av våre egne opptjente ressurser. De fleste bruker for å overleve, og for å leve opp til en viss standard, mens mange kun bruker for å bruke.

Jeg vil ikke henge meg opp i hva man bruker penger på i dette innlegget, men hvordan. Tidligere i høst ble jeg oppmerksom på en nysatsning hos DNB som skulle forenkle og effektivisere forbrukernes betalingsvaner. Som nevnt er penger et begrep man ikke kommer unna, men de færreste bruker den ”utdaterte” formen for begrepet når de står ovenfor en handel. Betalingskort i form av kredittkort, eller bankkort om du vil, er blitt den vanligste formen for å betale for noe. Det er jeg sikker på at 99% av Oslos befolkning vil si seg enige i, shoot me if i’m wrong. Det er også noe banken vet godt, og som følge av dette ser vi stadig en teknologisk utvikling av disse kortene.

Betalingskortet startet sin karriere som et enkelt standardisert identitetsbevis for privatpersoner. Disse utviklet seg, og på 1970-tallet kunne kortet ses på som en betalingsmetode da de ble utstyrt med en magnetstripe. ”Å dra kortet” var lenge en foretrukken metode, men med nye teknologiske framskritt hos mobiltelefonene ble magnetstripen utsatt for stråling, noe som i flere tilfeller svekket magnetstripens funksjonalitet. Dette ble løst i nærmere nåtid med installasjon av en chip i kortene, så begrepet om å dra kortet forsvant gradvis, og er nå ansett som gammeldags i moderne butikker.

Chipen blir fortsatt hyppig brukt, men teknologien blomstrer i Usain Bolt-tempo, og det bringer meg til det fremskrittet jeg vil utrykke i dette innlegget; Kontaktløse kort. M.a.o betalingskort med innebygget NFC-teknologi (Near Field Communication). Det kan kalles toppen av latskap, eller det kan kalles et teknisk vidunder. Smaken er som baken. Med dette kortet trenger man verken magnetstripe eller chip, for her er det ”touch”-fenomenet som kommet på banen. På samme måte som du ”beeper” deg gjennom kontrollen før en skiheis i et moderne anlegg, kan du nå beepe deg gjennom betalingen uten å uten å taste den innspikra pin-koden. Det skal nevnes at de har satt en grense på 200kr per betaling av sikkerhetsmessige grunner.

nå+kan+dnbs+kunder+bruke+bankkort+uten+pin-kode

Er dette en nødvendig fremgang? Mange liker å si at tid er penger, noe som i bunn og grunn stemmer relativt godt i dagens samfunn. DNB som ruller opp denne nye metoden sier at ”det sparer deg for tid og er enkelt å bruke” (dnb.no). Det er en fin og enkel beskrivelse som er vanskelig å motsi. Vi har jo alle opplevd å stå i kø bak en person som sliter med pin-tastingen når du selv må rekke en buss som går om fem minutter, ikke særlig morsomt. Til Aftenposten legger DNB også ut om at det skal være et tidsbesparende fremskritt, og at bruken av dette i Norge vil øke raskt.

Dette ser jo ut som en spennende utvikling som kanskje gir vår underbevissthet en gyllen mulighet til å utføre en ekstra betaling eller to. Hvis dette var Twitter ville jeg avsluttet den setningen med #forbrukereietnøtteskall.

Jeg finner få konkrete negative konsekvenser ved denne teknologien med tanke på at lignende har eksistert i flere år nå. Det er lite som tilsier at dette vil bli en flopp på markedet, nå som de fleste har blitt nokså teknologiske av seg. Skal det tenkes litt utenfor boksen, så vil det å trekke inn kriminalitet kanskje være relevant med tanke på det nye betalingssystemet. Dersom noen kriminelle mesterhjerner klarer å komme opp med en slags betalingsautomat av samme teknologi kan begrepet lommetyveri få en helt ny mening. ”Kontaktløse lommetyver” som streifer lommene våre med en liten mottaker, og vips så er vi 200kr fattigere. Håper ikke jeg har satt dårlige tanker i noens hode med dette, og jeg oppfordrer INGEN til å prøve på dette.

Selv har jeg nettopp begynt å ta denne teknologien i bruk, og jeg må si at jeg er positivt overrasket. Men spørsmålet er vel hvor lenge dette vil være ”nytt”, og om betalingskortets levetid nærmer seg enden, for nå venter vi i spenning på den, forhåpentligvis, revolusjonerende mobilbetalingen.

 

-HK

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *